onsdag 14. september 2011

Døves Tidsskrift ramler ned i postkassen...

…Jeg blir storøyd og kjenner et øyeblikks skam. Jeg hadde faktisk nesten glemt at dette bladet fantes, men så fort jeg får øye på bladet slenger jeg meg ned i sofaen og leser gjennom det....

Mest for å gjøre opp for den dårlige samvittigheten min over å ha glemt et blad, som dog for meg begynner å bli ubetydelig, men som egentlig har betydd noe for meg siden mine første leveår. Tidligere kunne jeg ikke vente med å få bladet i hende, i dag er det helt annerledes. Den ene dagen leser jeg bladet, den andre dagen ofrer jeg ikke det en tanke. Jeg leser gjennom det kun for å holde meg oppdatert, og for å kunne delta i diskusjoner hvis det skulle dukke opp noe. Jeg har nemlig gått lei av Døves Tidsskrift, det gleder meg ikke lenger å lese gjennom det bladet. Tvert imot, det gjør meg heller irritert. Jo, kanskje bladets omfang duger, de som styrer tidsskriftene i våre naboland misunner jo oss for innholdet Døves Tidsskrift kommer med, så noe bra med bladet må det fremdeles være. Selv om bladet visstnok fungerer så er det likevel noe her som gang på gang får meg til å heve det ene øyebrynet...

Det som erger meg i det siste nummeret av DT er følgende; Først, så håper jeg at vi alle er enige i at DT er et blad for døve, og bør derfor først og fremst ha døve som førsteprioritet. Hvorfor får jeg da en følelse av at hørende i det siste nummeret har større rolle enn døve? (Les de to ulike artiklene om de to ulike sommerleirene.) Og vi alle er klar over at DT er et blad som tilhører NDF, ja ok, men NDFU tilhører også NDF. Hvorfor ble det knapt nevnt noe om NDFU og andre norske ungdommer under artikkelen om WFD? Ei heller ble det nevnt noe om WFDYS ungdomsleir. Huh? Den tredje gangen hjertet mitt hoppet over et slag i dag var da jeg leste sporten; Bergen, Bergen og atter Bergen! For å sitere en kompis; Bladet er og vil alltid være et blad for bergensere... I tillegg til det jeg erger meg over i det siste nummeret, er det som vanlig mye feil informasjon i bladet.

På tide med et eget blad for ungdom?! Kanskje skal vi tilbake til nittitallet og gjennopplive bladet NDU hadde den gang (lefsa). Da kan jo alle ungdommer slutte med å erge seg over å bli glemt...?

4 kommentarer:

Rune sa...

Hei Jannicke

Supert at du engasjerer deg :-)

Ang Døves Tidsskrift: Selv synes jeg at redaktør Helge har gjort hva han kunne. Han er ikke en blekksprut, og rekker vel ikke å få med seg alt. Men med tips til ham, så kanskje det går bra, tror du det?

Bli med og engasjer deg (og alle andre), ta redaktøren med på mye som er kult for bladet :-)

Klem fra meg

Jannicke Kvitvær sa...

Takk for tilbakemelding, Rune :)

Det er riktig det du sier, det er umenneskelig å kunne få med seg alt. Og redaktøren gjør vel sitt beste på det området, men nå snakker jeg om ting som er en selvfølge for bladet. Det er trist at bladet blir styrt av bare en og samme person, det skulle gjerne vært flere personer i bildet. Nå vet jeg ikke hva slags rolle NDF har her, men eier de ikke det bladet? Burde de ikke gi tips til redaktøren? Eller er det slikt at alle voksne har like meninger om alt mulig...

JuF sa...

Go go for et eget blad og gi Visualis konkurranse :D

Gabrielle sa...

Jeg savner å ha egen spalteplass for underavdelingene! Da slipper blekkspruten å ha armene sine her og der og heller dra med seg stor hjelp fra underavdelingene. Ingen blir glemt - og vi blir alle oppdatert fra hvert hjørne. Dette som et alternativ til eget blad som du foreslår. Blir litt stress å få med seg alle bladene om dette hoper seg opp. Et større blad med mye rikere innhold :)